En adventstid skal komme til vår søndags-morgenstund
Men lyset på vår himmel skaper sinne og vrede
Vår gamle kirke brenner i vårt kjære Langesund
Vi håper den kan reddes via brannmenn og bønner
Men ilden står til værs så langt øyet kan se
Vi bøyer hoder gråtende, mens flammene drønner
Da adventssolen rinner er vår kirke brent ned
Men ilden står til værs så langt øyet kan se
Vi bøyer hoder gråtende, mens flammene drønner
Da adventssolen rinner er vår kirke brent ned
I sorgens stund vi trøster oss med bilder og minner
Vi feiret våre bryllup og bar vi barn til dåp
Vi folder våre hender til fortvilelsen svinner
For livet vil gå videre fylt med adventens håp
Vår gamle stolte kirke skal vi minnes med glede
Den hviler der på toppen over Langesund by
Når adventstiden kommer er vår by atter rede
Det aller første lyset skal vi tenne påny
Vi feiret våre bryllup og bar vi barn til dåp
Vi folder våre hender til fortvilelsen svinner
For livet vil gå videre fylt med adventens håp
Vår gamle stolte kirke skal vi minnes med glede
Den hviler der på toppen over Langesund by
Når adventstiden kommer er vår by atter rede
Det aller første lyset skal vi tenne påny
1 kommentar:
SE Robert... Jeg blogger :) Fine dikt, må se om ikke jeg må låne noe her :)
Legg inn en kommentar